Romfergen Endeavour ser ut til å gå inn i stratosfæren og mesosfæren på dette bildet. "Det oransje laget er troposfæren, der alt av vær og skyer som vi vanligvis ser og opplever blir generert og inneholdt. Dette oransje laget baner vei for den hvitaktige Stratosfæren og går deretter inn i Mesosfæren." [1] (Endavour kretser i mer enn 320 km (200 mi) høyde, langt over dette overgangslaget.)

Mye skjer i Stratosfæren

Stratosfæren er det laget av jordens atmosfære som ligger mellom troposfæren og mesosfæren. Ved ekvator starter stratosfæren om lag 17 km over jordoverflaten, og over polene ved om lag 8 km høyde. Grenseområdet mellom troposfæren og stratosfæren kalles tropopausen og er lavere over polene på grunn av mindre solenergi her.

Bevis for AGW

Stratosfæren sier oss veldig mye om at global oppvarming er menneskeskapt (AGW).  Når vi måler temperaturen i stratosfæren vil vi se at vi har nedkjøling i forhold til tidligere målinger. Vi vil også se at nedkjølingen ligger akkurat på de varmebølgene som 'matcher' absorpsjonsspekteret til CO2.

Det er et såkalt 'fingeravtrykksbevis'  som viser at IR-strålingen (varmestrålingen) fra bakken 'fanges' i den delen av atmosfæren som ligger under Stratosfæren. Den kalles Troposfæren. Når det er kaldere i høyden (Stratosfæren), bety det at varmen ligger igjen nedenfor (Troposfæren). Målingene gjøres av satelitter.

 

Satelitt-målinger av temperaturen i Troposfæren viser at den er høyere her enn i Stratosfæren (som ligger over). Dette er forventet, men at den synker i Stratosfæren på de temperaturkomponenter som samsvarer med CO2-absorpsjon viser at vi har AGW.

Polarvirvelen og Stratosfæren

I Stratosfæren finner vi også Polarvirvelen. Det er en luftstrøm som driver jetstrømmen. Når varme stiger opp fra bakken kan den varme opp Stratosfæren opp til 30-40 varmegrader over normalt. Da får vi SSW (Sudden Stratospheric Warming). Da vil polarvirvelen svekkes. Denne virvelen beskytter den nordlige halvkule mot kulde fra Nordpolen. Ved en SSW vil iskald vind komme ned fra Nordpolen og gi kuldebølger f.eks. om våren. Fenomenet brukes av klimafornektere til å melde en ny istid. Dette er direkte feil. Det er altså at varmen treffer så høyt som gjør at det blir kaldt på bakken. Og global oppvarming gir ekstra varme som igjen skaper ekstra kulde mot bakken. 

Like før sommeren kommer får vi ofte en siste 'krampetrekning' av vinteren. Da kan det komme snø langt nedover mot ekvator. Det er en spsiell SSW som kalles Final Stratospheric warming. (FSW). 

En positiv NAO vil motvirke kuldebølger

NAO (North Atlantic Oscillation) er positiv når varm luft kommer opp fra sør (f.eks. Azorene) opp mot Arktis. Den er negativ når den går andre veien - kald luft fra nord mot sør. En positiv NAO vil gjøre slik at kulde fra nordpolen ikke får så stor effekt, da varmlufta vil jevne ut temperaturen.